Ameskan i Tanḍa Tadelsant Tagamant

Almend n uneqqis  n yiwunak  yedduklen i d-yewwin gef tanḍa deg tudert, amelyun n ccetlat ara inegren seg umaḍal iseggasen-agi i d-iteddun. Akken dagen i d-tenna, tuddsa n yiwunak yedduklen n usegmi d tussna d yidles (Unesco), akken neẓra, asexser neg asenges n tanḍa n tudert yessexrab, yessexsar dagen tanḍa tadelsant d tanḍa tasnalsit. Ass-a, tis tlata seg tutlayin n umaḍal ur seint ara ugar n wagim n yimsawalen, amur ameqran seg tutlayin-agi ad negrent deg tmiḍi i d-iteddun. Idles yettuzrir s wassagen yellan gar yigduden d temnaḍin-nsen,  d annecta i d-yeslalayen azalen, tussniwin d tagiwin yemgaraden d wassag akk d tunḍa n tudert s umata ( anda ttekkint ccetlat, uctalen d unagraw n twennadt). Aseḥbiber gef tanḍa n tudert yettwanna, yettwabder s wawalen d umawal yettwaselgen deg uctalen imettiyen n yidles.

Seg umeskan-agi , ad nakez tanḍa n  tudert d tanda tadelsant mmcubbakent atas, seant assag yeğhed ger-asent.  Akken d-beggnent tezrawin tussnanin timaynutin, tanḍa tadelsant tagamant tettangas deg umaḍal irkelli.  Gas akken atas n tmura i ixeddmen iṣadufen d ttawilat i useḥbiber gef wayen i d-yegran seg tanḍa-agi tagamant. Nekkni s wid i izemlen ameskan-agi, nettwali tamsalt-agi tuklal tigawt ibanen, yessefk ad nebded akken ad neseḥbiber gef tanḍa tasnalsit, d tanḍa tadelsant skud ur ngirent.

Ameskan-agi yettaeraḍ ad d-yessebgen amek i d-neslalay assagen-agi d wamek i ilaq ad neḥrez amcubbak n tmazdayin i d ag-d-yezzin. Iswi-nneg ad naẓ ger zdat, ad neddu ger umaḍal anida ara yidiren waṭas n yiddayen. Ilmend n waya, nessaram ad d-neglem amek ansayen d leewayed d tmusminiw sselmaden tutlayt d yidles, ttbeddilen-asent udem, akken yelha, neg akken n diri, i tigawin i nettheggi i useḥbiber gef tanḍa  n umaḍal. Gef wannecta ilaq ad nbeddel tikli-nneg ger yidles, ilaq  nesnerni timeslayin-nneg akken ad neḍmen tudert d wiyaḍ, akka ad nesnerni igemmad-nneg.              

Tadamsa d twennaṭ

Talsa d ugama ttwaqnen, mmcubbaken, akken mmcubbaken yimdanen di ddunit meṛṛa. Tigzi n wassagen-agi gar ugama d tmetti d tamentilt akken ad nili i lmendad n umaḍal yettbeddilen, i lmendad n tserwas ilaqen akken ad nheggi iman-nneg s wudem iğehden. Anagraw adamsan, n yimir-a, yettwabna gef udasil n twakksa n lerẓarq n ugama ttwalin yimdanen d agaruj ur nfennu. Tilkamin n usufeg d ttwaksa n lerẓaq-agi  yettḍurru tanḍa tadelsant, akken dagen ur ag-yetteemmid ara ad nwali iman-nneg, nekni s yimdanen d aḥric deg ugraw-agi n twennaḍt

Inabaḍen, tuddsiwin tizuyaz ( n ddula) neg tusligin (privés), d tmetti s umata, sean tamasit deg yixedddim-nsen akken  ad ddun ger zdat, deg useḥbiber gef lerẓaq-agi n tmurt, d useḥbiber gef yinumak d tḥekkayin i d-ttawin gef lerẓaq-agi n ugama. Akken ad nerfed acqirrew-agi ilaq :

  • Aslili  n tecreḍt (label) i ufares n tanḍa tadelsant d tanḍa n ugama  
  • Aslili n wahil i tuddsiwin ara irebḥen ticraḍ-agi. Akken ilaq ad ilint tigawin ara yesseḥbibren gef tanḍa tadelsant d tanḍa n ugama.
  • Asbded n tbadut wessieen n tanḍa tadelsant d uskin meqqren ara yeddun d tbadut-agi.
  • Aseğhed n unadi gef uzuzer d wazal n useḥbiber adelsan n ugama ( afaris adelsan, alzaz, učči…)
  • Aseğhed n tsertiyin tizuyaz ad d-yelhun s useḥbiber gef leryuy yexallafen yeenan idelsan, akken ad nebnu tadamsa ara idumen. Ilas dagen ad neḍmen idles deg yal anagraw n ugama, ulac anagraw ara yeqqimen mebla idles.
  • Asebges n tuddsiwin tusligin d tizuyaz akken ad ddunt d yiswiyen n unerni ara idumen n yiglanen yedduklen i icudden ger tanḍa tadelsant.
  • Asnerni d uttekki deg yinadiyen n umaḍal irkelli gef tanḍa tadelesant akken ad tt- nessiweḍ ger temnaḍin tiyaḍ, ad tettwissen.  
  • Asrusi n tigawin ilaqen i udewenni d wassagen ara idumen i twennaṭ tadigant

Asegmi d tigzi

D lawan, i tmettiyin-nneg, ad gzunt, ad ttwelhent, s wudem azgan, ger wassagen ger yidles, tutlayt d tanḍa. Tisensegmit d allal agejdan akken ad nwelleh tisuta i d-teddun. Ur ilaq ara ad nettwali tisensegmit s wudem aratak ( anida wid yesean tamussni  ad ilin mgal wid i tt-yeḥwağen), maca ilaq ad tt-nettwali s wudem agrawal anida timussniwin d tigawin ad ttwabḍunt ger yal amdan, yal agraw, akken yebgu yili wadeg-ines di tmetti.

Tabadut-nneg i tsensegmit tewwi-d aẓar seg ttawilat i yetteawanen azuzer n tmussniwin d tigawin, s wudem n lemeawna d umbaddal. S wudem-agi, ad negzu tanḍa s lweqt, almend n ttawilat i d -tefka tsensegmit. Tanḍa ilaq ad tettuḥsab d ayen yelhan deg walmud n yal agerman neg tagermant.

 Akken dagen tasensegmit ilaq ad tessiweḍ leewayed d wansayen d tmussniwin yemxallafen yellan deg yigrawen idelsanen, imettiyen. Ayen akka d-nenna yeena dagen igerfan n at wakal, ur ilaq ara ad yettwaḥbes ger yinagmayen, ger yiselmaden, ger yimdanen yesean azref deg unadi deg yisatalen-agi. Anerni d tegzi n temsalt n tanḍa n ugama, n tdamsa, n tesnilest, ilaq ad yeenu akk wid ara d-yegren igallen-nsen. Ad d-nessumer isafaren-agi i useḥbiber gef tanḍa tadelsant tagamant :  

  • Tanḍa (tagamant, tadelsant, tasnalsit) ilaq ad tili deg wahilen n walmud akken ad nessehbiber fell-as s yiferdisen-is akk am tassnalsa, tafellaḥt, tusnazdugt, tizrawin n ugama d tussniwin timettiyin.
  • Awelleh ger useḥbiber gef tanḍa tadelsant ilaq ad yeenu imezyanen, imdanen imeqranen, akk igrawen imettiyen, s tarrayin n uselmed iwatan, yeddan d tilawt d wasriyen n yal timetti
  • Ilaq dagen ad nheggi  ahilen imaynuten d walmuden ara yeddun s tarrayin yemxallafen, allalen, ikaramen d yigburen.
  • Ilaq dagen ad nesmenyif tarrayin n uselmed timlellayin : tirmitin n uttekki tigensanin, s umbaddal n yimuras, tinemselin, s wuraren, s titiknulujiyin ara idumen, tarrayin-agi ad ttwaqedcent s wudem ara iḥerzen agama.
  • Deg wayen yeenan aselmed, igerbazen ilaq ad begnen tanḍa tadelsant tagamant tadigant. Ilaq mkul ma tettufk tegnit, ad nesselmed berra n yigerbazen, aya ad ieiwen tirmitin n uselmed n tanḍa tadelsant tagamant ad yili d tilawt.
  • Ilaq Ieeggalen iberraniyen ad ttekkin deg uheggi n wahilen, tifelsafiyin d tilawt n walmuden d useelem.
  • Mifatint ayen nettwali yetteawan-ag akken ad nbeddel, ad nesseddu tikta gef tanḍa tadelsant tagamant. Ilaq ad yili usebges i tikta d tmiḍranit d tawilat itiknulujiyen ara inejren abrid i tezrawin.
  • Ilaq tasensegmit  ad tesebges, ad teiwen tikti n tanḍa am akken tikti yelhan ilaq ad tt-nesseddu, ad tt-nḥudd u ad nesseḥbiser fell-as.
  • Tasensegmit anamek-is  d almad n beṭṭu n tigawt d useḥbiber gef ugama d tanḍa d wassag gar-asen, akken ad nezrew timugliwin i neea gef  umaḍal d tmettiyin.
  • tasleḍt d usteqsi laqen i ulmad d usiweḍ n tussna s ttawilat yemxallafen : izamulen, timugliwin…
  • Tikti tayeḍ yesean azal-is,  d tazrawt n tmiḍranin akken ad negzu assag gar  tmettiyin d tewennaṭ-nsen.